Historien om Momodou

Momodou 8 år fra Gambia, er en gutt som hadde kort tid igjen å leve, men som i vår ble operert på Rikshospitalet av et team som stilte opp på frivillig basis. Hans foreldre og familie stod igjen på flyplassen i Banjul med visshet om at de kanskje aldri ville se gutten igjen. Ingen visste om han ville overleve flyturen. Om han ville overleve operasjonen. Fire uker senere var det fantastisk stort å overlevere den nye, friske sønnen til familien i Gambia. Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket av gjensyn.

Som andre barn

Momodou går nå på skole og han lever og leker som andre afrikanske barn.

Historien jeg forteller handler om engasjement i møter mellom mennesker. Det er en historie om human globalisering, om håp, om motstand og det å aldri gi opp. Det er en historie om hvor mye et liv egentlig er verdt i den store sammenhengen, en historie om å mobilisere, ringvirkninger, inspirasjon. Når det kommer til stykke er det så lite som skal til og vi kan alle bidra med litt for en bedre verden.

Det hele begynte med et møte med to triste øyne.  Bildet av hjertesyke Momodou sammen med et brev, en diagnose og en bønn om hjelp fra de fattige, håpefulle foreldrene. En skjebne jeg ikke kunne forlate. Momodou er født med hjertefeilen Fallot tetrade som er kjennetegnet av flere feil som hull i skilleveggen mellom hjertekamrene, innsnevring i utløpet fra høyre hjertekammer og defekt på hjerteklaff. Momodou ville ikke kunne leve lenge uten operasjon. Som mor til tre gutter ble jeg grepet av den fryktelige situasjonen det måtte være for foreldrene å vite at det finnes hjelp i verden samtidig som du bor i det tredje fattigste landet i Afrika, i den bakgård i Bakau, Gambia.  Gutten var født til å dø, men håpet levde. Umiddelbart bestemte jeg meg for å gjøre det jeg kunne for å få gutten operert.

Vegen til operasjonen

Det hjertekirurgiske miljøet i Norge ble kontaktet og jeg fikk vite at en operasjon er priset til 250 000 kroner. Imidlertid kunne pensjonert hjertekirurg Mons Lie fortelle meg om at han sammen med nøkkelpersoner på Rikshospitalet hadde utviklet et fagmiljø innen hjertekirurgi i den russiske byen Arkhangelsk. Selv om sykehuset i nord vest Russland har begrensede ressurser tok de på seg å operere han gratis! Vi trengte imidlertid midler til flytransport og opphold og Mons Lie og jeg fikk fortelle historien i God morgen Norge i TV2. Dermed ble innsamlingsaksjonen for Momodou mobilisert. I den forbindelse vil jeg spesielt berømme enkeltpersoner som Ruth Ullensvang i Ulvik som blant annet satte i gang lyn lotteri til inntekt for den vesle syke gutten. 

Løsningen

Da jeg besøkte Momodou og familien i Gambia i begynnelsen av oktober i 2009 kunne jeg fortelle om den planlagte operasjonen i Russland. Datoen var satt, flybilletter bestilt og teamet var klart. Utfordringen var på det byråkratiske plan. I november hadde jeg møte om visum saken med den russiske ambassaden i Dakar, Senegal. Etter seks måneders arbeid og med håp om operasjon var det en stor skuffelse for oss alle og spesielt for Momodous familie at planen måtte skrinlegges på grunn av byråkratiske problemer. I en verden der vi har kunnskap, teknologi og økonomisk vilje, er det systemet som svikter. Vi har globalisert verden når det gjelder varer, men syke barn blir hindret i å få den hjelpen de trenger. Mistenksomhet og mangel på prioritering. Det var da løsningen på Rikshospitalet falt på plass. Kontakten med hjertemiljøet har vært en velsignelse og jeg kan ikke få fullrost nok teamet som utførte operasjonen på frivillig basis. Mons Lie som hjalp til med koordineringen følte seg forpliktet til å hjelpe fra første stund. Når vi visste hva som feilte ham, han har begrenset levetid uten operasjon og han kan få tilnærmet normal levetid med et inngrep, så er vi forpliktet på en helt spesiell måte.

Grand Prix finale og operasjon

Momodou ble operert lørdag 29. mai, da resten av Norge og Europa var opptatt av spenningen til Melodi Grand Prix. Jeg trakk et lettelsens sukk da det viste seg at operasjonen var vellykket, en operasjon som tok tre og en halv time. Momodou ble hentet i Gambia to dager før av anestesilege, sykepleier, samt tolk. Flyturen til Norge ble en skjellsettende opplevelse for den spede gutten. Ikke bare ble det et møte med en helt ny verden uten følge av mor og far, men han fikk også operasjonen som bare et fåtall afrikanere er så heldige å få. Da foreldrene vinket farvel til han på flyplassen var de klar over at det ikke var sikkert de ville se han igjen. Egenerklæringen foreldrene undertegnet om at gutten ville bli gravlagt i Norge forteller om alvoret rundt operasjonen og ansvaret de overlot til oss. Men fra det første møtet med Momodou forstod jeg at han var en viljesterk og fenomenal unge.

Engasjement

Jeg bodde sammen med han på Rikshospitalet og allerede etter fem dager var vi hjemme. Momodou ble innlosjert på gutterommet til min sønn Jakob på 10 år og de to ble gode lekekamerater. Momodou snakket stammespråket Wollof, men kommunikasjonen i lek, kroppsspråk, fingerspråk og litt engelsk fungerte bra. Da Momodou kom til Norge var vekten hans under 14 kilo, men før han reiste hjem var den over 16 kilo. Han fant seg fort til rette, ble knyttet til oss og trivdes. Han spilte fotball, syklet rundt på trehjulsykkel. Helt som andre åtte åringer var han ikke, i stedet for brus ville han ha kaffe. Kaffe med masse sukker. Det har vært et stort engasjement blant innbyggerne på Snarøya. Den interessen og engasjementet som ungene har vist har vært rørende. De har vist både empati og omsorg og det har også vært fantastisk læring for barna. Jeg har et ønske om å opprette et hjerte fond som kan hjelpe flere fattige barn med behandling parallelt med at helseapparatet og kompetanse bygges ut der de kommer fra. Momodou har i alle fall bestemt seg, han vil bli lege når han blir stor!

All verdens selvhjelpshåndbøker og livs veiledning kan ikke måle seg med den gode gjerning.

”Vær den endringen du ønsker å se i verden” ^{_{Mahatma Gandi}}

 Se flere bilder under Galleri